Derfor har det i år vært jul her lenger enn egentlig ønsket. I går begynte vi å ta ned pynten, og først i kveld fikk vi kastet ut juletreet. Det var jammen meg på tide! Julen er noe jeg alltid pleier å ha kontroll over, men i år kom vi i gang for sent, og avsluttet for sent.

Til de ihuga juleentusiastene beklager jeg dette på det sterkeste!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er rastløs, meget rastløs… grunnet det ene og det andre. Føler meg som Ludvig i Flåklypa Grand Prix… « det er fali det». Så får vi jo se etterhvert om jeg hadde noen grunn til det… hehehe

Reise bort skal vi hvertfall, og sjangsene er store for at vi får en knall nyttårshelg med masse kos, moro og hygge

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hadde møtt en fyr på byen, og flørtet litt. Vi fant tonen godt, og helgen etter ble jeg invitert på middag hjem til  han. Jeg syns det var litt skummelt å dra hjem til en fyr jeg hadde møtt en gang på byen. Greit nok at vi hadde tekstet og snakket litt sammen på telefon, men jeg kjente han ikke – og JA jeg er en liten skeptiker! Kunne jo bare sagt nei til middagen, men jeg hadde jo lyst også da.

Løsningen kom

- Hei! Jeg skal bare fortelle at jeg får litt problem med å komme på middag til helgen. Du skjønner… Jeg får ingen til å passe hunden min. Jeg kan komme altså, men da må jeg ha med henne.

- Øh… Ok… Det går vel greit det.

Hehehe… Sannheten var jo at jeg ikke hadde løftet en finger for å skaffe hundevakt. Så da helgen kom satte jeg og  min kjære schäfer oss på bussen. Vi skulle på middagsdate!

- Oj… Det var en stor hund. Er det en schäfer?

- Ja, men hun er så snill atte, så slapp helt av.

Det var en meget veldressert hund jeg hadde. Hun lå for det meste stille og slappet av på gulvet rett innenfor gangen under middagen. Spagetti og kjøttdeig husker jeg det var, for jeg liker ikke å spise spagetti på første date. Blir alltid så mye søl. Fyren derimot likte jeg. Kjekk var han også! Alle tegn han ga tilsa at han likte meg også!

Etter middagen trodde jo jeg at vi skulle drikke litt mer vin, prate og flørte litt kanskje, men han hadde ikke opvaskmaskin, så han satte i gang med oppvaska. Den kunne jo stått litt tenkte jeg.

- Skal jeg hjelpe deg med å tørke oppvaska eller noe?

- Neida det går bra, men gidder du å støvsuge? Det er fullt av hundehår her, og jeg er ikke så glad i det skjønner du!

Jeg støvsugde jeg, mens jeg i mitt stille sinn forbannet dusten! Hunden hadde jo nesten ikke rørt seg, så mye hundehår var det IKKE!

Deretter tok jeg første bussen hjem, og satte aldri mine ben der igjen. Han prøvde et par ganger å ta kontakt igjen, men fra min side var det dødfødt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hjemme hos meg regnet det!

- Hva skjedde med vinterværet, og hvor blir det av snøen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gleder meg til å komme hjem i kveld. Jobber til 20.00, men mulig lenger… Cecilie Melli har åpnet en butikk like ved jobben min. Der selges de vakreste smykker. For å glede min datter kjøpte jeg et par søte øredobber til henne. Hvis hun ikke leser bloggen min, så får hun en liten overaskelse når jeg kommer hjem i kveld

Jeg håper hun liker de Jeg syns de hvertfall var veldig søte. Det er snart juleball på skolen hennes. Nå får hun noe pent å henge i ørene.

Jeg snakket med henne flere ganger i går, og har nettopp snakket med henne nå også. Hundene har jeg også snakket med… hehehe Det går ut på at hun gir hundene hver sin stemme og jeg later som det er de jeg snakker med. Antropomorfisme på sitt værste! Hehehe… By the way… Antropomorfisme betyr rett og slett menneskeliggjøring av hunden. Ja, ja… etter over 20 år som hundeeier og som utdannet hundeinstruktør, så klarer jeg fint skille mellom hund og menneske. Hund er hund, og menneske er menneske. Datteren min er en stor jente som fyller 15 år på nyåret. Hun er også fullt klar over at hund er hund, og menneske er menneske. Vi gjør det bare på moro da Også er det kjekt de gangene vi har kranglet og mor er verdens teiteste kjærring!!! Da forgår kommunikasjonen gjennom hundene. For utenforstående høres det sikkert helt tullete ut. Hehehe

Det er bare datteren min og meg, også de fire hundene våres da. Hun har ingen kontakt med sin far. Hun hadde, men mye skjedde, og hun ble eldre og lærte han kjenne bedre og bedre… Derfor har datteren min og jeg et tett forhold. Bortsett fra når hun er på skolen og jeg på jobb, så er vi sammen. Vi har den samme lidenskapen for hund. Selvfølgelig er hun også sammen venninner, men hennes aller beste venninne er også hundegal. Hun har ingen egen hund, derfor trives hun godt sammen oss hvor hun har fri tilgang til pelskledde venner

Jeg føler noen ganger at vi går og tråkker oppå hverandre, men herregud… Tenk alle barn som nesten aldri ser sine foreldre. Hvor omsorg er en 100 – lapp til kino. Ja, ja… egentlig er jeg ikke noe bedre som kjøper øredobber til henne for å bøte på min dårlige samvittighet. Heldigvis føler jeg ikke behov for å gjøre det ofte, men akuratt i kveld vil jeg glede henne litt ekstra.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne tattoo`n inneholder en hund, snøflak og den samiske sola. For meg representerer den uendelig mye. For noen vises det kun blekk på en arm, for meg er det en lang historie som vises. Kjærlighet til hunder, en spesiell hund, vennskap, reise, fortvilelse, glede, opplevelse osv…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vel… det er egentlig ikke det at hun er syk jeg skal skrive om. Hun begynner heldigvis å bli litt bedre nå

Som noen vet så har vi 4 godt trente alaska huskyer! Og mens min datter har ligget syk til sengs så har jeg fått mange påminnelser over hvor flink hun faktisk er med hundene! Og hvor mye hun gjør for de!

Plutselig er jeg alene om alt stell!!!

Det har gitt meg dårlig samvittighet ovenfor min datter, og jeg har måtte komme med “lua i hånda”… Ikke det at hun gjør for mye, men jeg syns ikke jeg har vært flink nok til å fortelle henne HVOR flink hun er. Det har jeg heldigvis fått gjort nå Det føles godt! Har kjøpt bøker og “pludrerier” som hun kan holde på med selv om hun ligger til sengs. Pakket pent inn, men hilsen hundene

Jeg er nok ekstremt bortskjemt! 4 hunder og handler… og jeg skal vise at jeg setter pris på det HVER dag!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg var å kjørte på E18 og var kommet såpass langt som til Holmlia i Oslo, da jeg tydelig så noe halvveis under autovernet i midten. Siden jeg lå i venstre fil så jeg det tydelig, veldig tydelig. Jeg trodde først det var et vilt dyr, men dyret hadde jo halsbånd og en rød idbrikke. Det var en svart og hvit hund. Jeg tipper korthåret border collie eller alaska husky, men kan selvfølgelig være en annen type hund også. At den var død var sikkert, for jeg så den var stiv på maten den lå. Vanligvis er det mye kø, men i dag var det ikke så mye kø, derfor tok en stund før jeg fikk stoppet. Måtte bremse ned og krysse høyrefila før jeg fikk stoppet. Den gule vesten man skal bruke og varselblink glemte jeg. Hunden var dø, men den kunne ikke ligge der og eiere måtte jo varsles. På vei opp mot hunden kommer det en bil innover mot byen og en mann roper ut mot meg “Herregud, bikkja er jo dau.” Jeg stoppet opp og tenkte meg om litt. Det var risikabelt for meg å krysse veien, og i bakhodet tenkte jeg også litt på dette helvetes stemplingsuret på jobben. Dessuten visste jeg at hunden var død, for den var stiv, så den hadde nok ligget der endel timer. Ellers var det ikke noe blod der, men den kan jo ha dødd av indre skader. Det var en tung besluttning og jeg følte virkelig at jeg sviktet hunden og hva jeg står for, men jeg gikk tilbake til bilen og kjørte på jobb. Som jeg angret på det mens jeg kjørte innover. Jeg sa til meg selv flere ganger at jeg måtte skjerpe meg, og slutte å grine. Hunden var jo ikke min og den var allerede død. Det hjalp ikke å snakke med seg selv. Litt forsent på jobb med fjeset fullt av snørr og tårer. Hadde ringt å snakket med en god kollega på vei innover, så de var klar over at i dag kom jeg på jobb noe redusert kan man trygt si.

Det er ikke det at en død hund satte meg helt ut, men jeg håper den ikke led. Jeg har hatt hund i 20 år, har 4 hunder selv nå, er aktiv i et hundemiljø, jobber som hundeinstruktør, har måtte gjennom årene levere 3 egne hunder til avlivning hos veterinæren og jeg har ved et par anledninger tilbudt meg å levere andre sine hunder. Det som satte meg ut var at vedkommende som kjørte på den ikke fjernet den. Kommer det en løs hund i veien kan selvfølgelig uhell skje, men man tar da ansvar og ikke stikker av. Jeg snakket med Holmlia Politipost og ingen hadde meldt fra – og som sagt så hadde hunden ligget der endel timer. For sikkerhetsskyld ringte jeg også en hundebutikk i nærheten og fortalte det, så de skulle være klar over det.

Så arbeidsdagen min startet med en kaffe og røyk og tid til å samle seg litt. Det var godt å snakke litt med gode kollegaer og vi startet å le. De var nemlig sikre på at om det hadde vært et menneske som lå i veien, så hadde jeg kjørt rett forbi uten å se meg tilbake. Kanskje ikke så langt fra sannheten, for jeg er generelt mer glad i hunder enn mennesker. Beklager, men kan ikke noe for det!

HVIL I FRED, DU SORTE OG HVITE HUND!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende